søndag 1. februar 2009

Er det mogleg?

Lat meg fortelje deg om dagen min!
Han byrja heilt nomalt med soving til 12 og ein god frukost. Så var det vasking på gong. Eg hadde ansvaret for badet og trappa, og eg må sei det vart feiande flott. Så lata eg meg på rommet til det var middagstid. Då såg meg og Kristine film. Ein morosam film. Ein Dansk om ungdomar. Eg lo. Kristine lo. Me ropte til TVen og lo meir. Det var ein underholdande film vil eg våge å påstå.
Så var me klar til å sette kurs mot Frekhaug. Vakre Frekhaug som me saknar så mykje. Men så dukka det opp eit problem. Siri Beate kunne nemleg ikkje finne lommeboka si... Etter å ha leita alle tenkelege og utenkelege stader etter lommeboka (mellom anna inni kjøleskapet) kasta me frå oss handkle og satte oss i Roger (framleis bilen min) Men Kristine foreslo at me kunne høyre i butikken om eg hadde gløymt ho der. Og trur du ikkje ho var der? Jo, det var ho. Eg er ein sullekopp - det er konklusjonen.
Letta og med ny von køyrte me til Frekhaug og såg musikalen til årets elevar. Den var bra. Dei var flinke. Sjølvklårt ikkje like flinke som oss. Så blei me sittande å prate med tidlegare elevar, lerarar, og andre spanande menneskje. Det bor gutar på rommet mitt i år og. Dei var rotete - verkeleg rotete.
Til slutt kom me oss avgårde og snudde nasen heim. Full bil denne gongen. Etter ei stund høyrte me ein rar lyd. Det er ikkje eit bra teikn når Roger lagar ein rar lyd! Så eg stoppa på eit busstopp. Det gjorde bilen bak og. Eg undra meg over dette, til føraren av bilen sa: "Det kjem gnister frå bilen din. Eg trur noko skrapar i bakken."
Oj, tenkjer Siri Beate.
Ho ser under bilen. Hmm... Eksospotta skal ikkje henge så lavt. Det er ikkje bra. Det såg litt betre ut når pasasjerane gjekk ut, så då sett me dei frå os på busstoppen og køyrer vidare. Dette hjelp berre litt, og me må stoppe igjen.
Fillen, tenkjer Siri Beate.
Men frykt ikkje - Siri Beate har sett MacGyver ho. Siri Beate har gått på billinje ho. Så Siri Beate ordner opp. Ho kryp under bilen. Kristine og Siri Beate køyrer att til dei andre og eg stolte over å ha ordna det. Alle inn i bilen igjen - men det skrapar i asfalt. Igjen.
Grrr, tenkjer Siri Beate.
Ho stoppar på neste busstopp og hiv igjen av pasasjerane, og prøver å køyre vidare. Endeleg - ingen rar lyd og Siri Beate og Kristine kom seg trygt heim til Villa Nordpolen
Yey, tenkjer Siri Beate.
Etter ei slik påkjenning skulle ein tru at Siri Beate er trøyt og vil sove. Men ikkje denne jenta, nei. Ho susar avgårde til Magdalene på fest for å feire Australia sin nasjonaldag (Som var på onsdag - det viste de ikkje tenkjer eg meg) Der møtte ho masse kule menneskje og dansa mykje.
Hurra, tenkjer Siri Beate.

Magdalene er fin

Det er Marianne og.
Siri Beate meiner: Ein dansar ikkje før ein forsvinn i musikken.
Og no eg Siri Beate komen heim. Men legg ho seg for å sove? Neeei, ho bloggar og redigerer bilete frå dagen.
For ein dag, tenkjer Siri Beate.

4 kommentarer:

Anonym sa...

En fordel å ha gått billinja.. Det skulle ej oxo gjort - sånn i tilfelle ej må skifte dekk, eller olje for den saks skyld ;D
Skulle vel fått d til om ej måtte.. hehe..
Men du, ka slags bildeprogram du bruka?

Siri Beate sa...

Ja, avåte bler eg spesielt gla for at eg kan litt. ;o) Eg bruge PhotoScape

Anonym sa...

hehe SB du er helt rå:):) travle dager:) digger å lese, hehe ler:) klem

Marianne sa...

gøy lesing!!! hehe, lika gøy so å gøra om da!!!